
Foto :
Ingunn Kvil Gamst
I er notat etter befaring
heter det: "Her
er Kirkegaardens
Indhegning af
Hvalfiskeben, ret
Reguliert opført, og
Kirken har sine
Fundamenter af same Slags".
Gjerdet rundt kirkegården
var i tidligere tider
laget av hvalbein, noe
som skyldtes at
nederlenderne drev en
utstrakt hvalfangst på Sørøya
på 1500-tallet. Det var
derfor ikke uvanlig å
bruke hvalbein som
byggematerialer på den
trefattige øya.
Fundamentene
til kirken som tidligere
var beliggende ved den
gamle kirkegården, var
også av hvalbein. Denne
kirka sto først i Hasvåg,
men ble reparert og
flyttet til Hasvik i 1712.
Den holdt imidlertid ikke
så lenge, allerede i
1756 ble det reist en
"ny" kirke,
delvis av materialer fra
Hjelmsøy gamle kirke. I
1861 fikk Hasvik for første
gang en kirke som var ny
fra grunnen - en
langkirke i tømmer som
ble brent av tyskerne høsten
1944. Den
vakre hvitmalte kirken
som ble oppført etter
krigen, ble flyttet noen
hundre meter lenger opp i
sentrum av Hasvik.
Hasvik
gamle kirkegård var
brukt fram til etter 2.
Verdenskrig. Den ble
restaurert i 1994, i
forbindelse med
markeringen av evakuering
og brenning i Finnmark.
Kirker
i Hasvik gjennom tidene.
1589 Sørvær
og Hasvåg kirker nevnes
i en oversikt over kirker
i Nord-Norge.
1697 Sørvær
kirke ble revet ned etter
at den forfalt og ble ødelagt
av uvær. Hasvåg kirke
var også forfalt, men
ble forsøkt reparert.
1712
Hasvik kirke ble bygget,
der vil si at kirken ble
flyttet fra Hasvåg til
Hasvik,
til stedet der
den gamle kirkegården
ligger.
1756
Hasvik fikk ny kirke,
bygget blant annet av
materiale fra Hjelmsøy
kirke.
1861
Hasvik fikk bygget ny
kirke - en langkirke i tømmer.
1888
Galten kirke ble bygget.
1944
Hasvik kirke ble brent.
Galten kirke ble forsøkt
påtent, men brente ikke.
1952
Galten kirke ble flyttet
til Dønnesfjord.
1955
Hasvik kirke ble innviet
etter gjenreisningen.
1959
Breivikbotn kirke ble
innviet.
1968 Sørvær
kirke ble innviet.
Kirkegården ved havet
HVOR
er Johan, Jentoft, Nils,
Hans og Erik,
Den sterke mann, den
trofaste sliter,
Klovnen, svirebroren, slåsskjempen?
Alle, alle sover de der
ved havet.
En
sykner hen i feber,
En døde gammel og
utslitt,
En ble på havet mens han
trellet for kone og barn.
Alle, alle sover de,
sover de her ved havet.
Hvor
er Anna, Dorthe, Elen og
Christine -
Det ømme hjerte, den
troskyldige sjel, den
stolte,
Den lykkelige,
arbeidjernet?
Alle, alle sover de her
ved havet.
En
døde da hun fødte,
En fordi hun slet seg i
hjel,
En etter et liv i fjerne
byer - bragt hjem til sin
Lille plass hos Anna,
Dorthe og Elen.
Alle, alle sover de,
sover de, sover de her
ved havet.
Fritt
etter Edgar Lee Masters.
Tekst
og foto: Ingunn Kvil
Gamst | |