Festningsverket på Håen

Under 2. verdenskrig ble det bygget et tysk festningsverk på fjellet Håen like ved Hasvik. Festningsverket ligger nå i ruiner, men man kan likevel få inntrykk av den store tyske aktiviten som var her under krigen. For å komme dit, går man veien rundt havnevågen i Hasvik, forbi flyplassen. Ved de første husene på vestsiden, deler veien seg i to. Ta til høyre, og følg den gamle grusveien helt opp til toppen av fjellet.

Festningsverket på Håen
Copyright © 2003, Anne Olsen-Ryum

Tyskerne kom først til Hasvik i 1941; da med en liten fortropp. De rekvirerte rom i private hus til offiserene. Skolen, bedehuset og ungdomshuset ble også tatt i besittelse. I 1942 kom hovedstyrken på ca. 150 mann.

Tyskerne startet arbeidet med å bygge et festningsverk på fjellet "Håen" i tettstedet Hasvik. Det ble anlagt et nettverk av bunkere, kanonstillinger og skyttergraver. En del av sivilbefolkningen ble utkommandert til å bygge vei opp til "Håen". Det kom også russefanger som måtte delta i anleggsvirksomheten. Fangene ble først installert i ungdomshuset, men seinere ble leiren flyttet opp på "Håen".

Det tyske anlegget på "Håen" ble oppstilt i Stuttgard i mars 1942. Dette anlegget skulle egentlig til Gammelvær i Loppa, men stillingen der var ikke rekognosert da anlegget kom til Norge. Batteriet ble derfor satt i den allerede påbegynte stillingen på Hasvik i april 1942.

Festningsverket var strategisk viktig, fordi tyskerne måtte ha kontroll over innseilingene til Stjernsund, Rognsund og Sørøysundet, og dermed ha full oversikt over trafikk mot Hammerfest og Alta. Dette fordi tyskerne hadde etablert en stor flåtebase i Altafjorden hvor blant annet slagskipene "Tirpitz" og "Shornhorst" hadde tilhold.

Nærforsvaret var godt utbygd med en rekke stillinger og sperringer. Tilsammen var det lagt ut 700 miner. I forbindelse med utbyggingen var det som tidligere nevnt anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger. Det var også opprettet en signalstasjon for kontroll av skipstrafikken, samt en luftvaktpost.

Tyskerne hadde store trivselsproblemer fordi de tyske batteriene var konstant underbemannet, tjenesten var svært rutinepreget med få hendelser og det harde klimaet og mørketida slet på soldatenes psykiske helse. Historien om den unge tyske soldaten Konrad Setznagel kan stå som et eksempel på dette:

Konrad Setznagel var sin unge alder (18 - 20 år) til tross, kommandert på batteriet på "Håen". Han trivdes ikke på Hasvik og hadde hjemlengsel. Det gikk hardt inn på han da kjæresten hjemme i Tyskland gjorde det slutt. Så fikk han brev om at foreldrene og broren ble drept da allierte fly bombet hjemplassen hans i Tyskland. Dette triste budskapet fikk begret til å flyte over, og han tok sitt eget liv ved å hoppe utfor en bratt fjellskrent på "Håen".

Han ble funnet i "Breilia", og det var Håkon Holst-Olsen som fikk det strabasiøse oppdraget med å hente han opp. Det ble i ettertid funnet et brev han hadde skrevet til sin søster hvor han sier at han ikke hadde mer å leve for. Denne hendelsen fant sted på sensommeren eller høsten 1942 eller 1943.

Soldatkameratene hans reiste en liten minnestein ute på kanten mot flåget der han hoppet utfor, og denne steinene står der den dag i dag. Det er en liten firkantet betongkloss på ca. 15x15x15 cm - den har ingen innskripsjon - bare et kors på toppen (se over).

Anlegget på "Håen" ble sprengt og batteriet flyttet til Mjelde på Andøya høsten 1944. Hvis du avlegger "Håen" et besøk i dag kan du likevel danne deg et bilde av den enorme tyske aktiviteten som fant sted her på slutten av 2. verdenskrig.