Jakt og innlandsfiske
Sørøya kan ved første øyekast synes både naken og karrig, men er til tross for det ødsel med naturens gaver. I tidligere tider var jakt, fiske og bærsanking helt nødvendig for den enkelte husholdning. Også i dag vet både fastboende og tilreisende å sette pris på slike friluftsaktiviteter. Det skal godt gjøres å komme tomhendt hjem fra en jakt - eller fisketur på Sørøya!

Høst
er jakttid på Sørøya
Copyright © 2003, Anne Olsen-Ryum
Jakt på Sørøya:
Høsting av naturens
overskudd har alltid vært viktig for
folket på Sørøya. Jaktutbyttet gir et
viktig tilskudd til kostholdet samtidig
som man finner glede i naturopplevelsene,
rekreasjonen og spenningen ved det å
jakte. Jakta er med andre ord en viktig
del av vår identitet og kultur, og den
bidrar til bedre helse og trivsel. Sørøya
er kjent for sin rype - og
harebestand, og i jakttida er det
mange jegere som finner veien til den grønne
øya i nord.
 |
Rypejakta foregår
i perioden 10.9. til 15.3, og er
en av de mest utbredte høstrekreasjonene
i Finnmark. På Sørøya jakter
man både på fjellrype
og lirype: Fjellrype
Fjellrypa finnes i alpine
fjellområder i hele landet. En
voksen fjellrype veier 400-500
gram og er noe mindre enn
lirypene. Om sommeren er
fjellrypa gråspraglet, og livnærer
seg på vier, bær og
forskjellige urter. Om vinteren
spiser den krekling og bjørk.
Lirype
Lirypa finnes i fjellområder i
hele landet. En voksen lirype
veier 500-600 gram. Om sommeren
er lirypa brunspraglet, og spiser
vier- og bærlyngskudd og
forskjellige urter og bær.
Insekter er viktig kyllingføde
de første dagene. Om vinteren
livnærer lirypa seg på bjørkeskudd
og rakler.
|
| Rypejakt med stående
fuglehund er den mest populære
jaktformen. Dette går i korthet
ut på at hunden løper foran
jegeren i terrenget og søker
etter spor av viltet. Det er
viktig å gå slik at hunden får
vinden eller værdraget mot seg.
Årlig skytes over en halv
million ryper og 25% til 30% av
disse felles i Finnmark. |
| Etter krigen ble
det i likhet med andre øyer i
Finnmark satt ut hare på Sørøya.
Noen steder døde bestanden ut i
løpet av kort tid, men på Sørøya
økte harestammen raskt. Årsaken
til det er først og fremst at
haren ikke har noen naturlige
fiender her . Det er smått med
store rovfugler bortsett fra
fiskeørn, og den er dårlig
skikket til å fangste på
levende landdyr. Det finnes
heller ikke rev på Sørøya. En
periode var det en eventyrlig
harebestand på Sørøya. Det var
ikke uvanlig å se store flokker
av dyr like ved veien, og jegerne
kunne felle utrolig mange dyr i løpet
av en helg. Sørøya ble da i
likhet med Rolvsøy kjent som en
av de lukrative hareøyene i nord.
Harestammen på Rolvsøy ble
faktisk så stor at den brukte
opp vinterbeitet, og en del dyr må
ha sultet ihjel. På det verste
gnog de utmagrede dyrene på
panelet på husene for å stille
sulten.
Også
på Sørøya har det vært en
markert nedgang i harestammen,
spesielt etter vinterene 1997 og
2000 da harebestanden hadde
problemer med å finne mat på
grunn av store mengder snø. Da
var det ikke uvanlig å observere
hare helt nede i bygda, og mange
fikk skader på hagebuskene fordi
haren i mangel av annen mat gikk
løs på dem.
|
 |
| Harejakt foregår
i likhet med rypejakt i perioden
10.9. til 15.3. Den mest gunstige
perioden for harejakt på Sørøya
synes å være i slutten av
jaktsesongen som går til 15.
mars. Da begynner dagene å bli
lange og lyse igjen, det er
gjerne lite snø eller helt bart.
Snøen som ligger er gjerne så
hardpakket at ski er unødvendig.
Jaktforholdene kan i denne
perioden være nesten fullkomne. Det største
fortrinnet er at man kan jakte
effektivt uten hund. Her er det
de fleste steder helt bart, og
total mangel på rev og rovfugl.
Harene finner man dermed i åpent
terreng slik at de kan skytes med
hagle i uttaket, eller med rifle
når de setter seg etter en rask
sprint.
Noen
harefakta:
|
| Sommerdrakt:
|
Gråbrun
med finspraglet bunnull, hode og
bein gulbrune, ørene gråbrune
med svart spiss. Halen hvit, noe
mørkere på oversidn. Lys foran
på halsen og på undersiden. |
| Vinterdrakt: |
Hvit
eller gråblå, svart øreflekk,
mørkebrun iris. |
| Størrelse: |
Kroppslengden
varierer fra 540 til 600
millimeter. Halen 50 til 70
millimeter. Ørene rekker omtrent
til neseborene. |
| Vekt: |
Ca.
3,5 kg |
| Paringstid: |
Mars
- april. |
| Drektighetstid: |
48
- 52 døgn. |
| Boplass: |
Ungene
fødes direkte på bakken. |
| Unger: |
Gammel
hunn 3-5 unger, yngre hunn 1-2
unger, 2 kull i året av og til 3.
Ungene fødes med pels og syn.
Dier 15 - 20 døgn, deretter
greier de seg selv. |
| Føde: |
Urtevegitasjoner,
gress. Vinterstid: knopper og
topper og skudd fra busker og trær.
Selje, vier, rogn, lyng, bærris.
Ospebark, den glatte grønne er særlig
ettertraktet på grunn av stort
kalk- og fosforinnhold. Enkelte
ganger angripes barken på
frukttrær. |
| Låt: |
Stamping
med bakføttene og smatting.
Skrik i livsfare eller når den
er skadeskutt |
| Hastighet: |
Normalfart
30 - 50 km/t. Toppfart 65
- 75 km/t
|
 |
Sørøya er mest
kjent for sitt eventyrlige
havfiske. Dette er behørig
omtalt andre steder på denne hjemmesiden. På Sørøya
er det imidlertid også
anslagsvis tusen vann med ørret
og røye. Her er det flotte
forhold for både sluk- og
fluefiske.
Juni,
juli og august regnes for å være
den beste tiden for innlandsfiske.
Ørretfiske kan foregå til langt
ut i september, mens røyefiske
er best til midten av august.
Personer
som er bosatt i utlandet og
personer fast bosatt i Norge
utenfor Finnmark må løse
fiskekort for fiske etter
innlandsfisk. Personer under 16
år og over 70 år kan fiske uten
å løse fiskekort. Les mer om
dette
her.
|
|
|