Kveithaill

En gang for lenge siden, i gamle dager, før TV, radio og flybårne aviser sørfra, var menneskene her i nord prisgitt vær, vind og sin egen evne til å observere for å stå`an av . Ikke nok med det, skulle man overleve var det et helt nødvendig trekk at man også kunne lære av sine observasjoner.

Og slik var det at man lærte viktigheten av å få seg kveithaill. Denne trivelige aktiviteten som skal sikre at man får den feiteste, største og flotteste kveita på kroken, og som man derpå kan bytte i både kaffe, tobakk og andre livsnødvendige artikler.

Sånn sett har ikke tiden forandra seg mye, bortsett fra at den gamle nordlenningen ikke hadde helsefantastene og Høybråten hengende over seg, som fortalte hvor farlige prioriteringer man hadde. Derfor hadde man enda ikke kommet på at man kunne daue av tobakken og få magesår av kaffen. De levde lykkelig uvitende om disse overhengende truslene.

De hadde endog energi til å få seg kveithaill til langt opp i skjells år og alder. Ja, i samtale med flere gamlinger har det blitt meg fortalt at de til og med snek seg til litt haill selv om de ikke skulle på kveitfiske. Og det sier jo litt om helsa til denne utdøende generasjon.

Hvordan begrepet Kveithaill oppsto har gjennom årene blitt litt gjemt bak sløret av bluferdighet som vi nordlendinga, tro det eller ei, har utvikla.

Man snakker åpent og kraftfullt ut om det meste, men har en heldig sjel vært på sjøen å fått den etterlengta kveita vet man straks hva den karen har bedrevet natta før, uten at man behøver sette ord på akt...ehdet.

Er fiskaren gift så kan det jo forsvares, men er han ugift så er det bare å se etter hvilken ungførkja som rødme når nyhetan om den heldige kveitfiskaren fortelles. Sånn sett har der gått mang ei ungmø rundt i fiskeværene her nord og rødma som ei nykokt reke, og det har dem gjort både i gammel og ny tid.

Mer detaljer forklaring til ordet kveithaill kan jeg ikke gi uten å gå over grensen til det anstendige. Men er du en noenlunde så observant fisker som den gamle nordlenningen, så har du nok selv litt erfaring med haill og fiskelykke.

En ting vil jeg likevel påstå, det er mye mer moro å praktisere kunsten enn å kaste bort tid med å prate om den.

Så skal du til Sørøya for å prøve lykken med stang ( og sluk ), så sørg for å ha god trening i kunsten haill. Da er du garantert å få noe på kroken. Ja, kveita selvfølgelig.

Trur jeg går og legger meg nå. Gubben skal på sjøen i mårra. Jeg må vel gjøre en innsats for morgendagens middagsmat.

Har så lysst på - ja, nemlig.kveita.