Sandvika

Sandvika er et flott friluftsområde som ligger ved fylkesvei 102 mellom Breivikbotn og Breivik, ca. 25 km fra stedet Hasvik. Navnet har stedet fått på grunn av den storslagne sandstranden som er omlag 350 meter lang i bunnen.

Sandvika
Copyright © 2003, Anne Olsen-Ryum

Sandvika er et populært utfartssted hvor det er parkeringsplass, lekeplass for barn, opparbeidet grillplass, benker, innhegnet område hvor det er tillatt med camping, utedo og avfallsdunker. Her er det ypperlig å bade når temperaturen tillater det.

Det er utarbeidet egne adferdsregler for Sandvika friluftsområde - se under.

I dag er det ingen som bor her, men i tidligere tider var Sandvika et aktivt lite samfunn:
Fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, var Sandvika et fiskevær med både handel og fiskekjøp. I den vesle butikken fikk man kjøpt de nødvendigste varene: kaffe, sukker, mel og skråtobakk. Det var fem familier som bodde i Sandvika.

Her var det også 12 rorbuer hvor fiskere fra hovedsaklig Lyngen og Skjervøy-distriktet bodde når de årvisst kom for å delta i fisket i Breivikfjorden. Fra februar til påske var det ca. 30 seilbåter i tillegg til båtene fra stedet, som rodde herfra i vintersesongen. Innehaveren av butikken kjøpte fisken, og den ble enten saltet eller hengt på fiskehjeller. Det var også leverdamperi på stedet.

Sandvikfolket drev med jordbruk ved siden av fisket. Ved folketellingen i 1875 hadde de 5 kyr, 3 kalver, 24 sauer og 1 gris. Senere anskaffet de seg også 1 hest.

Fra ca. 1910 begynte aktiviteten i Sandvika å dabbe av, og omkring 1916 var det helt slutt. Alle fremmede fiskere flyttet til Breivikbotn for å ro fiske. Der var det etablert fiskekjøp og havneforholdene var bedre enn i Sandvika.

Under 2. verdenskrig ble all bebyggelse i Sandvika brent av tyskerne, men begge familiene som bodde der før evakueringa, bygde husene opp igjen etter krigen.

Sandvika
Copyright © 2003, Roxrud Reklamebyrå

ADFERDSREGLER FOR SANDVIKA FRILUFTSOMRÅDE
Adferdsreglene er utformet som forskrift gitt i medhold av paragraf 5 i lov av 28. april om friluftslivet med endringer, sist ved lov av 11. juni 1993. Området er kommunal eiendom og daglig drift og vedlikehold er kommunens ansvar.

Formålet med adferdsreglene:

§1	Forskriftenes formål er å opprettholde ro og orden, ta vare på den sårbare vegetasjonen, hindre forurensning og sikre gode sanitære forhold.

Områdets avgrensning:

§2	Denne forskrift gjelder Sandvika friluftsområde som omfatter gnr. 3 bnr. 18 i sin helhet. Området er avgrenset av bekkeløpet fra Stupavanta i nord, fylkesvei 102 i øst, bekkeløpet fra Sarsetvatnet i sør og strandlinja i vest.

Bruk av området:

§3	Besøkende må ikke okkupere mer areal på parkeringsplassen enn det som er nødvendig for parkering av kjøretøyet.
§4	Det er ikke tillatt å kjøre motorkjøretøy på området. Nødvendig transport i forbindelse med drift av området, redningstjeneste, polititjeneste og vakttjeneste er likevel tillatt.
§5	Camping tillates på eget innhegnet område mellom ballsletta og stranda. På dette området tillates camping inntil 10 dager. Camping utover dette kan innvilges etter søknad til Hasvik kommune.
§6	Hunder må ikke løpe løse på stranda i tiden 01.04. - 01.09. Ekskrementer etter hund skal fjernes.
§7	Det er ikke tillatt å forstyrre andre ved unødig bråk eller støy.
§8	Søppel kan kun kastes i oppsatte søppeldunker.
§9	Det er ikke tillatt å drive salgsvirksomhet uten tillatelse fra Hasvik kommune. Salgsboder skal kun settes på anviste områder.
§10	Inngrep i sanddynene som kan forårsake økt erosjon er ikke tillatt.

Dispensasjoner:

§11

Dispensasjon fra disse adferdsreglene kan gis av Hasvik kommune. Søknad om dispensasjon må sendes kommunen i god tid på forhånd.

Straff:

§12

Med hjemmel i friluftslovens § 39 straffes med bøter, forsettelig eller aktløs overtredelse av adferdsreglene for Sandvika friluftsområde, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud.

Gyldighet:

§13

Denne forskrift trer i kraft straks og gjøres kjent ved oppslag.