Sørvær

Fra 1880 til 1899 drev hvalfangerselskapet "Finnmarken" ledet av Svein Foyn hvalstasjon på Sørvær. Alle som arbeidet der kom fra Tønsberg - arbeidet var sesongbetont - hvalfangerne kom om våren og reiste om høsten.

Sørvær ble i likhet med resten av Finnmark brent av den tyske okkupasjonsmakten i 1944. Da folk dro tilbake til stedet like etter at krigen var over, sto det bare et utedo igjen. Hamar var den første byen som startet en stor aksjon for å hjelpe til med å gjenreise Nord-Norge etter krigen.

Fylkesmann Gabrielsen i Finnmark foreslo at Sørvær skulle få hjelp fra Hamar, og hjelpen var så stor at man fikk tilsendt permanente boliger, bidrag til vannverk, samfunnshus og utdannelse av ungdom fra Sørvær. Det ble kjøpt 12 mål jord til tomter av brødrene Johnsen Alvestad i 1946, og etterhvert ble det bygd 11 hus som fikk navnet "Hamar-hus".

Sørvær har alltid vært et typisk fiskevær hvor store deler av befolkningen er avhengig av det havet gir. Stedet ligger på tre små, nakne holmer - forholdene har derfor ikke ligget til rette for fiskerbonden på Sørvær, og fisket har dermed vært alfa og omega.

Dialekten på Sørvær skiller seg fra de andre på Sørøya. Den har en klar påvirkning fra Nord-Troms - dette er et resultat av det store skreifisket i tidligere tider med stort innrykk av fiskere lenger sørfra.

I forbindelse med Sørøydagene i juli hvert år, arrangeres det havfiskekonkurranse på Sørvær. Konkurransen går over to dager, og både lokale og tilreisende havfiskere deltar. Den lille bygda er da preget av et yrende folkeliv!

På Sørvær finner du øyas eneste frisørsalong. På stedet finner du også Sørvær Gjestehus som i tillegg til overnatting, har restaurant og pub/bar med alle rettigheter.